Mør vår nye ambassadør
Nina Rademaekers
Les intervjuet vårt med Nina Rademaekers og lær om hvordan ridekarrieren hennes startet, fremtidsutsiktene til Melvin, suksessen i sosiale medier – og mye mer.
Amanda
Tue 4 May - 21
Mør vår nye ambassadør
Nina Rademaekers
Les intervjuet vårt med Nina Rademaekers og lær om hvordan ridekarrieren hennes startet, fremtidsutsiktene til Melvin, suksessen i sosiale medier – og mye mer.
Amanda
Tue 4 May - 21
Nina, også kjent som Ninas Rader, er et talent når det gjelder å gjør mye samtidig. Som svært ung var hun på Sveriges nasjonale ponniteam og "Nina Rademaekers" ble et navn å ta i betraktning. Siden da har hun ridd på de nasjonale teamene for Ponni, Junior, Young Rider og U25. I tillegg til dressurridning driver Nina også en blogg, en Instagram-konto, en podcast og en YouTube-kanal, og alle er godt etablerte innen hesteverdenen. Hun bruker disse plattformene til å inspirere andre til å våge å følge drømmene sine – og vi er definitivt inspirert!
Hvordan begynte det?
Nina, la oss starte helt fra begynnelsen. Hvordan begynte du å ri?
– Moren min var alltid en hestejente, og hun hadde sin egen hest da hun var yngre. Da jeg var liten, red hun ved en rideskole og det var moro å være med henne og se på. Jeg har alltid vært helt besatt og fascinert av hester. Jeg tok alle sjanser jeg kunne for å være med hester og ville alltid ri ponnier hvis jeg fikk muligheten. Jeg var interessert helt fra jeg var liten, og da jeg var rundt fem år gammel fikk jeg dra på heldagsrideleirer om sommeren, som senere utviklet seg til rideleirer med overnatting. Da jeg var 6 eller 7 begynte jeg å ri ved en rideskole, og etter det fortsatte jeg bare!
Hvor lang tid gikk det fra du begynte å ri ved rideskolen til du fikk din egen hest?
– Da jeg var ti, hadde moren min ordnet at hun og jeg skulle leie hester en sommer, en ponni til meg og en hest til henne. Men det ble ganske sprøtt, fordi ponnien vi leide ikke hadde blitt innridd – og det visste ikke vi. Damen vi leide hestene fra trodde at ponnien bare skulle holde den store hesten med selskap og at vi ikke skulle ri på den. Men likevel hadde hun også sendt med sal og bissel, så det var jo litt rart.
– Enya, som ponnien het, var heldigvis veldig snill og vi ble raskt glad i henne, selv om hun ikke var trent på den tiden. Hun var en Welsh cob med lys, lang man, fire hvite sokker og en stor hvit flekk – hun så virkelig ut som en "my little pony". Vi fortsatte å leie henne, og da sommeren var over sendte vi hesten tilbake – men forlenget leieperioden for Enya. Vi hadde tenkt å leie henne i et år, men til jul overrasket mamma meg og jeg fikk Enya i gave. Jeg skulle ikke egentlig få en ponni fra begynnelsen av. Men så leide vi henne, og så var det bare full klaff!
I dag er du en dressurrytter, men har det alltid vært sånn? Når begynte du å fokusere på dressur?
– Enya, som jeg nevnte, var ikke innridd da jeg begynte med henne, så hun var et blankt lerret. Sammen med henne gjorde jeg litt av alt: dressur, sprang og terrengritt. Men snart forsto jeg at det var dressur som vi begge var best på og likte mest. Og bare fire år senere konkurrerte vi sammen i Sverigeponnyn! I begynnelsen planla vi ikke å konkurrere, moren min har alltid vært utrolig støttende, men uten å presse meg til å konkurrere. Det var noe som vokste frem i meg selv. Vi trodde det kunne være moro å konkurrere, så vi prøvde og så gikk det bra!
Karrieren din som konkurranseutøver tok av i ung alder. Når du ser tilbake, er det noen minner du er spesielt stolt av?
– Å ja, jeg har mange flotte minner fra ponniårene mine. Både fra store konkurranser og bare hverdagsøyeblikk. For eksempel, med ponnien min, José, red jeg i Globen-arenaen i Stockholm, noe jeg likte veldig godt. Og vi tok også andreplass på Falsterbo Horse Show. Men jeg husker også den første ridetimen da jeg klarte å få Enya på bittet i kort galopp. Det var en overveldende følelse og et stort mål på den tiden, haha!
Høsten 2019 kjøpte du den 6 år gamle vallaken Impress Me fra Nederland. Vil du fortelle oss litt mer om ham? Du har tidligere beskrevet Melvin, som han kalles, som en "ekte Nina-hest". Hva betyr det?
– Melvin er en snill hest. Han er så utrolig positiv og vennlig til alt og alle. Han har også mye energi, og det har vært utfordringen med ham. Å bruke den energien på riktig måte og få fokuset hans på meg – uansett hva som skjer rundt oss. Han vil alltid jobbe og gjøre sitt beste, og når jeg rir ham ser jeg tydelig at han alltid leter etter "riktig svar". Jeg synes det er den kvaliteten jeg liker best, han vil alltid gjøre det rette, og arbeidsmoralen hans er virkelig fantastisk! Melvin er også en veldig kosete hest, litt som en valp. Han er ikke typen som er hoven, og hvis han var menneske, ville han definitivt vært den snille og litt naive personen som tenker godt om alt og alle.
De tre viktigste egenskapene hos en hest ifølge Nina
Energi
”Hesten ønsker å jobbe og liker det.”Arbeidsmoral
”Hesten er positiv til arbeid og ser etter det riktige svaret på de oppgavene du gir dem. En hest må være nysgjerrig.”
Ærlig
”Kan være et rart ord, men hesten bør være knyttet til deg og stole på deg. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg liker myke hester som du føler et bånd med. Hester som stoler på mennesker.”
Da du kjøpte Melvin, hadde han bare deltatt i noen få unghestkonkurranser i Nederland og var ganske uerfaren treningsmessig. Hva vil du si er viktig å ta i betraktning når du begynner å trene en hest?
– Først av alt, mener jeg det er viktig å tilpasse all treningen til hesten. Men det er også viktig å huske at en hests trening handler om så mye mer enn bare dressurtreningsskalaen eller at den må lære å gjøre versader, galoppbytter og piruetter. Det er mange andre ting hesten også må lære seg. For eksempel lasting, skoing, å være i ulike miljøer – og å ri med røykmaskiner på under en fotoseanse med Maya Delorez, haha! Spøk til side, men det er viktig å se slike ting som en del av treningen også. Alle hester byr på ulike utfordringer, så jeg synes det er viktig å se på hver hest og hva de trenger å trene på. Lag en plan, og gi den litt tid. Både for din og hestens tillit, men også for din egen sikkerhet. For meg er det viktig å ta det i et rolig tempo, og det har jeg absolutt gjort med Melvin. Jeg vil ta det i et tempo der jeg føler at vi bygger gode opplevelser, og ikke tar oss vann over hodet.
Med din forrige hest, Dorano, red du og konkurrerte opp til internasjonalt Grand Prix-nivå. Hvordan føles det å "ta et skritt tilbake" konkurransemessig sett og gå for en yngre, mindre erfaren hest?
– Jeg synes det er flott! Utfordringen med å ri en enklere dressurklasse med Melvin føles like stor som å ri en internasjonal Grand Prix-klasse med Dorano. For meg er utfordringen alltid knyttet til hvor du står som et lag. Jeg synes det er virkelig hyggelig å ta hele reisen sammen. Men selvfølgelig er jeg spent på og motivert for å komme tilbake til de større konkurransene! Av alle hestene jeg har hatt, tror jeg Melvin har de beste egenskapene og det største potensialet. Så mitt håp er å kunne gå enda lenger med ham til slutt."
”Jeg har store mål for Melvin og håper å kunne ri avanserte klasser og konkurranser på ham i fremtiden. Men det føles også fantastisk å kunne forme ham fra starten av.”
– Nina Rademaekers
Det kan være vanskelig å svare akkurat nå med pandemien og utbruddet av EHV1, men når kan vi forvente å se deg og Melvin konkurrere?
– Neste helg har vi vårt første stevne sammen! Vi skal konkurrere to dager på rad med et program som er ganske enkelt og rett frem for Melvin, sett fra et teknisk synspunkt. Jeg vil ikke at de tekniske aspektene skal være den vanskelige delen av den første konkurransen, men heller at alt rundt det skal være fokuset. Bare å gå fra oppvarmingsområdet til det faktiske konkurranseområdet vil være noe nytt for ham.
Hva motiverer deg i denne idretten?
– Når du har trent på noe i lang tid, og så føler at hesten forstår det. Jeg synes at utviklingen og båndet du bygger med hesten er veldig motiverende. Og så se tilbake og se hvor langt du har kommet. Det var også derfor jeg startet bloggen min. Det er en god måte å kunne se tilbake på og se hvor mye du har utviklet deg. Bortsett fra det, synes jeg også at det er kjempegøy og motiverende å konkurrere!
Arbeid med sosiale medier
Hele navnet ditt er Nina Rademaekers – men for mange er du kjent som Ninas Rader. Fortell oss, hvorfor det?
– Etternavnet mitt er Rademaekers, men da jeg skulle begynne å blogge, innså jeg at ingen ville kunne finne bloggen hvis jeg kalte den det, fordi det er både vanskelig å stave og å uttale. Så jeg vurderte andre alternativer og tenkte at "Ninas Rader" var litt morsomt. Delvis fordi "rader" på svensk betyr "linjer" og på bloggen min skriver jeg jo linjer om hverdagslivet mitt og ting jeg opplever. Men også fordi det ligner navnet mitt. Og siden det har navnet bare hengt ved meg! Det er faktisk ganske morsomt, fordi jeg merker at mange på Instagram, for eksempel, tror at det er det jeg faktisk heter.
I dag er du en fremstående rideinfluenser og i tillegg til den kjente bloggen din har du også en podcast, en Instagram-konto og en YouTube-kanal. Hvorfor tror du at du har hatt så stor suksess i sosiale medier?
– Å, det er et vanskelig spørsmål. Da jeg startet bloggen min, hadde jeg akkurat kjøpt en hest som het Bizet som var litt av en prosjekthest og ganske vanskelig. På bloggen delte jeg både oppturer og nedturer, og det tror jeg mange mennesker satte pris på. Jeg skrev ikke bare om når ting gikk bra, men også om da vi, for eksempel, ble diskvalifisert fra en konkurranse fordi Bizet steilet og sånn. Og jeg merket tidlig at folk synes det var interessant å følge og at mange kunne identifisere seg med det. Så jeg tror det var det folk synes var gøy på sosiale medier i begynnelsen, at jeg var transparent med både oppturer og nedturer. Og så tror jeg at mennesker kanskje finner det interessant å følge meg når jeg konkurrerer på et høyt nivå, men ikke jobber med hester på tradisjonelt vis.
Ninas best tips for suksess i sosiale medier
Oppdater ofte. Selv da jeg bare hadde fem lesere, oppdaterte jeg bloggen min tre–fire ganger om dagen. Jeg prøvde å oppføre meg som om jeg allerede hadde mange lesere, bare i tilfelle at jeg fikk det en dag.
Finn nisjen din og det du mener er interessant å dele. For meg er det hester, men for noen andre kan det være matlaging.
Vær deg selv. Noen prøver å passe inn og være på en bestemt måte, og jeg tror folk gjennomskuer det. Prøv å være deg selv i kanalene dine, fordi det blir veldig vanskelig å være noen andre i det lange løp.
Innholdet ditt i sosiale medier er svært ukonvensjonelt og spontant, men samtidig oppfattes du som svært planlagt og profesjonell og som noen som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Så hvor mye i kanalene dine er strategi og hvor mye er bare hva du føler for?
– Jeg vil si at det er svært mye spontant i kanalene mine! Når det gjelder samarbeid og sånn, avhenger det litt av hvordan det er lagt opp, selvfølgelig. Enkelte samarbeid må planlegges litt mer, men jeg prøver fremdeles å gjøre dem interessante. Men mye av innholdet mitt er faktisk ting som fanges "i øyeblikket". For podcasten, for eksempel, skriver vi ikke manuskript eller noe. Vanessa og jeg kommer opp med noen temaer og så tar vi det derfra. Det meste av det er spontant og det er også da det er best, tror jeg.
Du har oppdatert bloggen din siden 2012. Nå, 9 år senere, kan du dele noe som ikke mange vet om deg?
– Jeg har et digert hode, er 1/4 nederlandsk, høyrehendt men spiser med venstre hånd og har møtt Justin Bieber. Det er noen av mine største flexer, haha!
Inspirasjon
Hesterelatert eller ikke, hvem eller hva inspirerer deg?
– Jeg har ikke noen spesifikk rytter eller person som direkte rollemodell, men det er flere jeg synes er inspirerende. Når det gjelder ryttere, for eksempel, synes jeg at Cathrine Dufour rir skikkelig bra! Men jeg inspireres også av folk jeg møter hver dag. Noen ganger kommer jeg over folk og bare føler "Wow, dette er en virkelig inspirerende person!" og det kan være, for eksempel, fordi de har en fin personlighet eller er inkluderende og støttende overfor andre. Det er slik jeg ønsker å være og slik jeg ønsker å oppfattes, så det inspirerer meg.
Til slutt, hva er dine beste tips til unge hestejenter og -gutter der ute som drømmer om en vellykket konkurransekarriere innen hestesport?
Ri mye – jo mer du rir, jo bedre blir du til det. Men det er like viktig, tror jeg, å se på at andre rir og lære av dem.
Prøv å være i et miljø der du kan se og bli inspirert av mennesker som gjør det du ønsker å gjøre.
Spør mye! Våg å ta imot hjelp fra andre som har kommet lenger og vet mer enn deg.
Og til slutt, husk å ha det moro! Moren min har alltid minnet meg på at vi rir og konkurrerer for å ha det gøy. Selv om det ikke går bra resultatmessig, kan vi fremdeles ha det gøy og ha en fin helg. Selvfølgelig er det vanlig å bli skuffet, det vet jeg selv. Men du må kunne ta steget ut av konkurranseboblen for å sette ting i perspektiv. Når alt kommer til alt, bare det å være i en konkurranse med en frisk hest er fantastisk i seg selv!
5 kjappe spørsmål med Nina
Favorittridesesong?
”Jeg må si våren! Når det er sol, men ikke for varmt.”
Favorittemoji?
”Hmm … Å, det er et vanskelig spørsmål! Jeg liker å bruke emojier som folk ikke forventer. Men jeg liker og bruker den med tre hjerter omkring hodet en del (🥰). Jeg har en "verste emoji" også, som jeg synes er forferdelig! Det er den med det ekle smilet (🙂) Den virker glad – men ikke på ekte, haha.”
Hoppe eller vallak?
”Vallak.”
Pakke høynett eller gjøre rent i stallen?
”Gjøre rent i stallen, siden jeg er allergisk mot høy.”
Favoritt dressurøvelse?
”Hvis jeg må velge, vil jeg si galoppbytter i rekkefølger.”