Når man ser på Cathrine Laudrup-Dufours imponerende meritter, er det klart at hun er blant de mest erfarne dressurrytterne i sin generasjon. Som representant for Danmark på høyeste nivå, gjorde hun sin olympiske debut under Rio-lekene i 2016. Under OL i Tokyo 2021 ble hun nummer fire både individuelt og sammen med det danske laget. Suksessen fortsatte under verdensmesterskapet i 2022 i Herning, hvor hun tok laggull og individuelt sølv. I 2024, under OL i Paris, endte Cathrine og Mount St John Freestyle på femteplass individuelt og bidro til å sikre et lagsølv for Danmark.

Om Cathrine Laudrup-Dufour 

• Født: 1992

• Bor i: Fredensborg i Danmark

• Konkurrerer for: Danmark 🇩🇰

• Disiplin: Dressur

• Instagram: @cathrinedufour 
  
  

Når jeg ringer Cathrine for en prat, er hun for øyeblikket nummer én på FEI Dressage World Ranking. På fanget hennes hviler Cathrines og Rasmine Laudrup-Dufours datter, Palma, fredelig. Siden hennes ankomst i mai 2025 har et nytt kapittel i livet begynt for dette rytterparet. Hun ser smilende ned på Palma idet hun beskriver disse tidlige dagene som fantastiske, men utfordrende, med sjonglering av hester og foreldrerollen. En tid når det å ha et støttende team rundt seg er viktigere enn noensinne. 

– Det er fantastisk og supergøy, men også tøft, vet du. Vi er ganske overrasket over hvor naturlig vi føler oss som foreldre. Men som ryttere er både Rasmine og jeg vant til å ikke sette oss selv først. Noen netter feirer vi hvis hun sover fem timer sammenhengende, mens andre netter sover hun ikke i det hele tatt. Men vi er veldig heldige med livet vi har, fordi jeg kan gå til stallen innimellom. Hvis vi har hatt en dårlig natt, kan jeg starte litt senere og ri noen hester og gå tilbake og ri igjen. Vi har også et så fantastisk team som hjelper oss med hestene. Jeg har en fantastisk hjemmerytter som kjenner alle hestene inn og ut, to hestepassere og to andre personer i stallen også, så vi er superheldige som har en ordning som kan fortsette selv uten at vi er i stallen hele tiden. Alt avhenger ikke av Rasmine og meg. Den kan fortsette uten oss, så hvis vi føler for å være hjemme med Palma, så er det greit. Jeg vil egentlig bare tilbringe tid med familien min og se Palma vokse opp.

Da Cathrine vokste opp, var ikke foreldrene hennes interessert i hester. I stedet var det en venn som introduserte henne for den lokale rideskolen. Når hun ser tilbake, konkluderer hun med at det var rundt 8-årsalderen at hun ble virkelig interessert. Med en voksende lidenskap begynte foreldrene hennes å lære mer sammen med Cathrine etterhvert som hun avanserte. Til slutt, da årene som vellykket ung rytter nærmet seg slutten, måtte Cathrine ta en avgjørelse. Skulle hun endre retning helt eller satse alt på hestesport? Etter å ha tatt opp saken med treneren sin, Rune Willum, var det klart at det ikke var noe å gå tilbake til. 

“Jeg rir på grunn av forbindelsen jeg har med hestene mine, det kan jeg si hundre prosent ærlig.”

– Cathrine Laudrup-Dufour

– Jeg sa til meg selv og den tidligere treneren min at jeg hadde lyst til å slutte når jeg var ferdig med å være en ung rytter. Jeg hadde lyst til å leve et normalt liv som en ung jente i storbyen. Og han sa bare, “Hva?! Hva snakker du om? Det kommer ikke til å skje, du er altfor talentfull til å gjøre det. Du har aldri prøvd, så du bør bare gjøre det!” Og det viste meg at noen faktisk trodde på meg, og at jeg måtte gjøre et forsøk på å bli seniorrytter.

I 2015 skjedde et annet avgjørende vendepunkt i Cathrines karriere da hun kontaktet den legendariske dressurrytteren og treneren fra Finland, Kyra Kyrklund. Med flere tiår med erfaring kom Kyra til teamet og åpnet, som Cathrine beskriver det, en helt ny verden av dressur for henne. 

– Vi hadde vansker med å lære min første olympiske hest Cassidy, piaff og passage, og min tidligere trener, Rune, innså at vi trengte hjelp til å løse dette. Vi måtte tørre å være sårbare på det tidspunktet og si: “Hei, dette er noe vi ikke kan finne ut av.” Det krevde mot, spesielt som fire ganger europamester, å innrømme at vi trengte hjelp, og jeg trodde at vi hadde ting under kontroll. Han ga meg også tankesettet om at det alltid er noen som har opplevd det samme problemet som deg, noe som betyr at hvis du har et problem, så er det hundre prosent noen som kan hjelpe deg.

Når hun snakker om hovedtreneren sin Kyra, lyser Cathrine opp. Hun beskriver henne som en del av familien, men det er tøff kjærlighet når de treffes to ganger i måneden. Treningsøkter som Cathrine smilende beskriver som både inspirerende og ydmykende. Det er ingen tvil om at Kyra har hatt, og fortsetter å ha, en enorm påvirkning på Cathrines karriere.

– Kyra og jeg liker samme type hester, temperamentsfulle, fremmelige og fulle av energi, noe som gjør det lettere for henne å trene meg. Vi forelsker oss i samme type. Hun hjelper meg mye med å roe dem ned og finne avslapning, hun er ekspert på det. Selv om hun har trent meg så lenge, kan hun fortsatt starte en økt med å si: “Å herregud, hva gjør du?” Jeg elsker det, for det holder meg ydmyk. Og for meg gjør det henne veldig spesiell. Mange trenere kan være veldig forsiktige med en rytter som meg, og de er kanskje ikke modige nok til å trekke meg ned. Men hun tør å gjøre det. Som person betyr hun så mye for meg. Hun er en del av familien nå.

I løpet av samtalen vår er det veldig klart at Cathrines drivkraft er langt fra resultatorientert. I stedet er tilnærmingen hennes til sporten bygget rundt forbindelsen med hestene. Hun streber alltid etter å bli en bedre rytter i dag enn hun var i går, et tankesett som fungerer som motivasjon for konstant utvikling, og en ydmyk tilnærming til suksessen.

“Jeg mener, jeg tror at i det øyeblikket du føler at, "Nå er jeg best og jeg har ingenting mer å lære," så er du ferdig.”

– Cathrine Laudrup-Dufour

– Jeg prøver hele tiden å bli bedre, men jeg er ikke drevet av resultatene mine. Det faktum at jeg er nummer én akkurat nå har overhode ikke påvirket motivasjonen min. Det er bare en liste og har ingenting med min daglige ridning å gjøre. Bare fordi jeg har hatt flaks i noen stevner på rad og er nummer én på rangeringen, betyr ikke det at jeg er den beste rytteren i verden. Det er fortsatt bedre ryttere enn meg, og jeg vet at de trener hver dag for å forbedre seg selv også. Jeg føler at jo mer jeg lærer, jo mer føler jeg at det er så mye jeg ikke vet. Jeg mener, jeg tror at i det øyeblikket du føler at, “Nå er jeg best og jeg har ingenting mer å lære,” så er du ferdig.

Når du ser tilbake, hva er ditt stolteste øyeblikk i karrieren?

– Et av mine stolteste øyeblikk er en bestemt runde i Rotterdam 2019 med Cassidy, under EM. Vi hadde en virkelig tøff start, og det regnet som bare det. I spesialen var det individuell konkurranse, og jeg vil aldri glemme å ha sagt til ham på langsiden før siste forlengede trav, “Cassidy, nå må du gi alt du har. I dag er dagen.” Jeg får frysninger når jeg tenker på det øyeblikket. Den lille ponnien bare fløy! Den dagen kunne jeg ha bedt ham om hva som helst, og han ville ha gått for det. Og den forbindelsen er supervanskelig å forklare for folk som ikke er hestemennesker. Men når du først har hatt det båndet med en hest, er det rett og slett helt utrolig. Jeg ville gjort hva som helst for ham, og han ville gjort hva som helst for meg. Vi endte opp med en individuell bronse, og jeg har hatt større resultater siden den gang, men jeg rir ikke på grunn av resultater. Jeg rir på grunn av forbindelsen jeg har med hestene mine, det kan jeg si hundre prosent ærlig. For meg er det virkelig det sporten handler om. Du kan ikke sette en verdi på det, det er livskvalitet.

I 2023 dro Cathrine til Storbritannia for å prøve den berømte hesten Mount St John Freestyle for første gang. Innen ti sekunder visste hun at det var en perfekt match. 

– Jeg husker at jeg dro dit og sa, “Hei Freestyle, jeg skal ri deg, jeg håper det er greit?” Jeg visste umiddelbart at jeg likte henne, og jeg kunne føle hvor villig hun var til å jobbe, som er den beste egenskapen hennes. Hun er så erfaren og vet nøyaktig hva hun gjør. Hun minnet meg om Cassidy også. I begynnelsen ser de litt ut som en ponni, men så plukker du dem opp og tenker: “Å – ok!” Selvfølgelig kan jeg ikke si om en hest blir den neste verdensmesteren eller ikke, men jeg kan føle om det er en hest jeg ønsker å jobbe med hver dag. Og Freestyle ga meg den følelsen. 

“Jeg kan ikke si om en hest blir den neste verdensmesteren eller ikke, men jeg kan føle om det er en hest jeg ønsker å jobbe med hver dag. Og Freestyle ga meg den følelsen.”

– Cathrine Laudrup-Dufour

Året etter deltok de sammen i sitt første OL i Paris, hvor de endte på 5. plass individuelt – en utrolig prestasjon med tanke på det nye samarbeidet. Likevel er dette en av Cathrines hardeste opplevelser så langt. Et minne som gjør øynene hennes blanke.  

– Under OL i Paris var det fantastisk å vinne lagsølv, men å bli nummer fem i finalen må være en av de største skuffelsene i karrieren min noensinne. Jeg har ikke snakket om det i noen intervjuer, men det var så hjerteskjærende. Fordi jeg visste at Freestyle hadde sjansen til å gå for en medalje, og det var kanskje den eneste sjansen jeg noen gang ville få til å vinne en gullmedalje i et OL. Jeg husker at jeg tenkte morgenen etter, “Jeg er så lei meg for at vi ikke kunne gjøre dette sammen.” Det er noe jeg fortsatt kan føle. Ikke på grunn av min egen skuffelse, men på grunn av Freestyle. Hun fortjente en medalje – men jeg klarte bare ikke å guide henne.

Plutselig blunker Cathrine bort tårene og smiler igjen.

– Men så ser du på de bitte små hendene, og alt er greit, ikke sant? sier hun og nikker mot baby Palma, som sover rolig i fanget hennes.

Å komme hjem etter OL i Paris til sin trygge havn med Rasmine var akkurat det Cathrine trengte for å lade opp. Med tiden kom hun tilbake mer motivert enn noen gang. I skrivende stund forbereder hun Freestyle og seg selv til EM i Crozet i Frankrike. 

– For meg hjelper det alltid å komme hjem. Det tærer litt på meg å være borte fra Rasmine – det er virkelig hardt for meg. Men å være på mitt eget sted hjelper meg med motivasjonen. Jeg elsker å være i min egen stall, i min egen innendørs- og utendørsarena – det gir meg glede i livet.

Siden EM nærmer seg, planlegger vi hele sesongen rundt den konkurransen for å sikre at Freestyle får nok pauser mellom stevnene for å holde seg motivert. Det er også en full timeplan rundt henne med alt fra veterinærkontroller til skoing – for å sikre at det passer perfekt til stevnet. Men ellers handler det hovedsakelig om daglig trening og å holde henne i form og lykkelig, slik at vi forhåpentligvis får sesongens høydepunkt når tiden er inne. Vi prøver å holde det så vanlig som mulig, fordi når du prøver å oppnå noe ekstraordinært, endrer du ting – og akkurat nå er vi superfornøyde med det hun gjør på en vanlig dag.

Som avslutning, hva tenker du om å bli en MD-utøver? 

– Jeg er så spent på samarbeidet vårt. Jeg elsker også at både Rasmine og jeg er på team Maya Delorez – vi blir sterkere hver gang vi gjør ting sammen som en enhet. Maya Delorez har inspirert meg en stund, siden teamet vårt er som deres. Ungt, tilpasningsdyktig og nysgjerrig på å utvikle seg hele tiden. Dere vil fortsette å lage bedre produkter, og vi vil fortsette å utvikle oss selv og hestene våre. 

Hva er favorittproduktene dine?

– Jeg elsker Compression Breeches, de er mine favoritter fra kolleksjonen. De er så komfortable, noe som er et must når man har på seg ridebukser i 12–15 timer hver dag. De må passe som hånd i hanske. Andre favoritter er overdelene, spesielt overdelene med halv glidelås og t-skjorter.